Kosesøndag :)

Her i huset koser vi oss med sommervær, sofa og "Vingetyven" av Tove Nilsen.

En smakebit på søndag: Vingetyven

Bli med på En Smakebit på Søndag du også!
Slik gjør du det:

• Åpne boken du leser i nå
• Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken)
• Mari har hver uke smakebit på søndag og hvis du går inn på bloggen hennes får du enkelt linker til andre smakebiter.

 Ok. så er det ikke søndag i dag, men bedre sent enn aldri. Ukene bare flyr forbi og jeg leser vel mindre enn jeg skulle ønske, men jeg har nå ihvertfall begynt på en ny bok: "Vingetyven" av Tove Nilsen. Den virker lovende så langt. Smakebiten denne gangen er hentet fra side 11 hvor Henry tenker på faren sin.

Pakninga har gått i huet på far, han har hatt to drypp. Noen ganger er han klar, andre ganger tror han at vi snart skal feire nyttårsaften 2000, og begynner å mase om at vi må dra på Nille og kjøpe lommelyktbatterier i tilfelle strømmen går i hele verden samtidig. Strømmen gikk ikke, men det som skjedde var at Lotto-kupongen hans gikk inn med tredve tusen som jeg ikke fikk så mye som en femtilapp av. Etter dèt har det ikke skjedd noe av betydning i livet hans.

Bel Canto, Ann Patchett, 2001, HarperCollins Publishers

Bildet er lånt herfra

Denne boken fikk jeg i gave for et par år tilbake og jeg hadde aldri hørt om den eller forfatteren før, så den ble liggende og modne i bokhylla før jeg tok den frem nå. Mye av grunnen var vaskeseddelen hvor det står følgende:

The most romantic novel in years. A strange, terrific, spell-casting story." -San Francisco Chronicle

Boken starter med at forretningsmannen Mr. Hosokawa feirer sin bursdag i et ikke-navngitt land sammen med en rekke betydningsfulle gjester, deriblant visepresidenten i landet som har lånt ut huset sitt for anledningen. Den kjente operasangerinnen Roxane Coss er leid inn for å opptre for Mr. Hosokawa som lever og ånder for opera. Midt under Coss sin opptreden går lyset, og i løpet av kort tid er bursdagsselskapet blitt en kidnapping. Målet er presidenten, men det kidnapperne ikke vet er at han er hjemme og ser på såpeopera og har ingen planer om å komme på festen. Kidnapperne bestemmer seg da for å holde hele selskapet fanget mens de bestemmer seg for hva de da skal gjøre. De slipper kvinnene og de mindre betydningsfulle gjestene fri etter at Coss sin pianist dør av insulinmangel. Etter dette slipper ingen av de resterende 58 personene ut på flere måneder. Og her blir historien virkelig fascinerende: grensen mellom fanger og fangevoktere utviskes og det dannes vennskap og kjærlighetsforhold på tvers av grupperingene. Coss synger og underholder de andre, de spiller sjakk, fotball, pynter i hagen, lager mat sammen og noen ender opp i veldig lidenskapelige forhold (blant andre Coss og Mr. Hosokawa) og andre danner far/sønn forhold. Etter hvert som tiden går blir de mindre og mindre interessert i å finne en løsning og mer og mer interessert i å holde gruppen samlet "for alltid". Fangene innser at kidnapperne ikke kommer unna uten straff og ønsker å skåne de ved å ikke rømme eller be om hjelp. Deres eneste kommunikasjon med verden utenfor huset de holdes i er forhandleren Messner som ikke gjør annet enn å bringe inn mat og aviser. Når de "endelig" slippes fri er det etter at politiet plutselig kommer inn i huset og skyter alle terroristene. Alle fangene blir sluppet fri unntatt Mr. Hosokawa som blir skutt mens han forsøker å beskytte en av de kvinnelige kidnapperne. 

Så, er jeg enig med vaskeseddelen? Definitivt! Dette er en av de mest romantiske bøkene jeg har lest på lenge og den er veldig finurlig og overraskende. Jeg håpet hele veien at det skulle bli en annen slutt på boken enn at kidnapperne ble drept, men jeg skjønte jo hvor det gikk...

Det er spesielt to personer i denne boken jeg likte spesielt godt:
Gen: dette er oversetteren som jobber for Mr. Hosokawa. De to snakker japansk seg i mellom, mens Gen er sin sjefs stemme på alle andre språk. Gen blir oversetter i dette huset hvor det er representanter fra alle verdens land omtrent, og den eneste måten de kan kommunisere med hverandre er gjennom Gen. Men så forelsker han seg i en av kidnapperne som viser seg å være en jente:

Gen, in his genius of languages, was often at a loss for what to say when left with his own words (s. 181)

Han begynner å undervise sin kjære i engelsk og spansk inne i kjøkkenskapet på nattestid. Det er denne jenta sjefen hans ofrer livet sitt for til slutt.

Kato: forretningsmannen fra Japan som blir husets helt når det viser seg at han er en kløpper på piano og kan akkompagnere Roxane Coss (på tross av at de ikke kan kommunisere med hverandre pga. språkbarrierer).  Dette blir et vendepunkt i huset og alle har nå en grunn til å stå opp om morgenen og de står side om side og nyter musikken under øvelsene og fremførelsene hver dag. Kato har aldri fortalt noen at han kan spille piano og han spiller som om han er hjemme og familen ligger og sover:

Playing on this grand piano now Kato could imagine them sleeping and he put that into the nocturne, his son's steady breathing, his wife clutching her pillow with one hand. All of the tenderness he felt for them went into the keys. He touched them as if he meant not to wake them. It was the love and loneliness that each of them felt, that no one had brought himself to speak of. (s. 160)

Jeg tror jeg kunne skrevet om denne boken i sikkert en evighet, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg er bare så glad for at jeg endelig leste den og at den virkelig innfridde. Dersom du ikke har skjønt det enda så anbefaler jeg virkelig denne boka :)

Status: April

Bildet er lånt herfra.

Denne måneden har jeg lest ganske lite. Jeg har hatt andre ting å tenke på og så ble jeg fullstendig hekta på en svensk dokumentarserie.

Bøker:
"Bel Canto" av Ann Patchett - denne leste jeg ut i april, men omtalen lar vente på seg gitt. Jeg håper å få lagt den ut i løpet av kort tid.

"The Moonstone" av Wilkie Collins - dette var mitt lesemål denne måneden, men det klarte jeg ikke å nå dessverre. Boken virket lovende, men jeg var rett og slett ikke motivert nok til å fortsette på den. I stedet tilbragte jeg påsken i stabilt sideleie på sofaen med munnen full av sjokolade. Ikke så aller verst det heller.

Podcast:
Denne måneden oppdaget jeg P3 Dokumentär fra Sveriges radio. Dett er en veldig god dokumentarserie om forskjellige hendelser i svensk historie og dekker alle tema fra vinterkrigen til Andy Warhol. Jeg hører på podcastene morgen og kveld og spesielt godt likte jeg programmene om Scandinavian Star ulykken, Estonia ulykken, Palmemordet, 11. september og æresdrapene i Sverige (Pela og Fadime). Triste tema, men godt  fortalt og uttalelsene fra journalister som dekket hendelsene og politi som var med i etterforskingen er spesielt interessante. Anbefales!

Reiser:
Jeg var en tur på Reykjavik i april. Det var virkelig et fint land med hyggelige mennesker og et veldig bra uteliv. Landskapet var enestående og ulikt noe annet jeg har sett. Jeg fant jo så klart en bokhandel som hadde denne fine vindusdekoren:

Så, nå når mai begynner går jeg på med friskt mot og håper jeg får gjort en innhugg i bokhyllen.

God mandag til alle :)

Boktema: Boken som rystet meg

Den siste uken har vært travel og preget av veldig liten leselyst dessverre. Men nå skal jeg ta meg sammen og få lest ut de bøkene jeg har liggende og komme i gang igjen. Selv om jeg er en dag forsinket til Boktema så slenger jeg meg med allikevel. Denne uken ville Anette at vi skulle skrive om en bok som rystet oss.
Da valgte jeg en bok jeg leste for mange år siden som jeg overraskende ofte kommer tilbake til og tenker på: "Hard Asfalt" av Ida Halvorsen.

Boken, som kom ut i 1982, er en selvbiografi skrevet under pseudonymet Ida Halvorsen og handler om livet som prostituert i Oslo. Handlingen er basert på informasjon innhentet av kriminologene Liv Finstad og Cecilie Høigård ved UiO.Jeg leste denne boken en gang på 90-tallet og den gjorde veldig inntrykk på meg da som tenåring. Det er ikke hyggelig lesning, men når jeg leste den syntes jeg den var interessant, godt skrevet og ikke minst så føltes den veldig ekte.

Booktema: mitt favorittomslag i fargen gul!

Da er det igjen boktema hos Anettes bokboble. I dag er det bøker som pakket inn i gult omslag som står for tur. Jeg har da valgt meg følgende gule bøker:

Norwegian Wood av Haruki Murakami

Boken er en fantastisk reise i minnene til hovedpersonen Watanabe. Vi får være med han tilbake til ungdomstiden hans hvor han møter den litt ustabile Naoko, hans store kjærlighet som også i begynnelsen av boken er sammen med hans bestekompis. Watanabe reflekterer over livet og studiene sine, men mest av alt tenker han på jenter og kjærligehten. Boken er virkelig godt skrevet og ikke minst godt oversatt.

Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi

 

Denne novellesamlingen hadde jeg hørt veldig mye om og absolutt det meste var positivt. Jeg gleda meg med andre ord til å ta fatt på den og den skuffet overhodet ikke. For en fantastisk samling historier og skjebner. Rishøi er en glimrende forteller og er god på å bygge relasjon mellom sine karakterer og leseren, selv om det kun er snakk om noen og tjue sider for hver historie.

Vil du være med på Boktema?
* Lag innlegg på bloggen din
* Link til Anette sitt innlegg i ditt innlegg
* Gå til http://anettesbokboble.blogspot.com/ og legg inn linken til ditt innlegg

Barnebøker 5-7 år - hva kan dere anbefale?

Min nevø fyller 6 år om kort tid og han er så glad i å bli lest for, men nå vil han ha litt lengre historier og også gjerne begynne å lese litt selv. Jeg har relativt liten erfaring når det gjelder barnebøker så derfor lurer jeg på om dere har noen bøker å anbefale til en gutt som snart skal begynne på skolen?


Bildet er lånt herfra

Tusen takk :)